Nils Tro
70-tallet var en glansperiode for studentmiljøet i Trondheim, med blant annet åpning av «Samfundet» for humanistene, etter en fortid med «bare» ingeniører. Og musikkstudiene ble supplert med egen Jazzlinje.
Som ingeniørstudent ved NTH (nå NTNU) fikk jeg raskt innpass på «Musikerlåfte» og en plass i Bodega Band – som på den tiden var en lett blanding av glade amatører og musikkstudenter. (Det hører med til historien at min bror, Jan Tro, ledet bandet en tid!)
Dilemmaet for en musikkglad elektrostudent med faglige ambisjoner, var å få tilstrekkelig tid til øving. (Charlie Parker sies å ha 10 000 øvingstimer bak seg da han omsider ble godtatt i jam-sammenheng). Flere ingeniørstudenter studerte etter hvert også musikk, og musikkmiljøet på «Musikerlåfte» ble mer profesjonalisert. (Ref. Per Gamre, Per Husby, Jan Tro m flere).
Da jeg i 1976 fikk tilbudet om å delta i Søyr, var jeg selvsagt positiv, men litt bekymret for mulighetene til å følge opp. Søyr var jo et Konsept-band til utprøving av kreative ideer med utgangspunkt i tradisjonsmusikk. Besetningen i perioden 79- til 81- var 13 personer (+/-). Morten Thomte treffer svært godt der han skriver:
«Det var en underlig flokk som utgjorde «tidlige Søyr». Medlemmene dyrket en særlig blanding av struktur og kaos. De fleste låtene og arrangementene virket mest som påskudd til kollektive improvisasjoner som nesten ikke kunne komme fort nok i gang eller vare lenge nok. Til slutt var det kanskje bare et fragment igjen av det originale tema».
Den visuelle regien ble på tilsvarende måte utfordret, og åpningssekvensen der vi entret scenen på utradisjonelt vis (spillende mens vi kom gående fra skogen, klatrende gjennom vindu eller slentrende gjennom konsertlokalet), ble etter hvert en slags signatur.
En introvert ingeniør i samspill med utadvendte, kreative personligheter ble naturlig nok utfordrende. Men det gikk svært bra, og jeg fikk mange fine år der jeg ble kjent med spennende personligheter. En stor takk til dere alle, og spesielt til Torgrim!
Da Søyr ble reorganisert høsten -81, passet det for meg å slutte, og jeg tok fatt på en ny fase i livet. De neste 20 årene ble viet arbeid i internasjonale selskaper (Tomra, ABB og Telenor), med flere utenlandsopphold.
Til sist en liten historie fra år 2000, da jeg var teknologi-sekretær ved Den Norske Ambassade i Tokyo, Japan. Ambassaden skulle i samarbeid med UD utvikle et program for Kongeparets besøk våren 2001. Av en eller annen grunn fikk jeg i oppdrag å dra til Nagoya for å vurdere en konsert med Brazz Brothers i samspill med det berømte, japanske trommeensemblet Shidara. Jeg skrev etterpå en anbefaling der jeg foreslo et litt redusert format (for bedre tilpasning til festsalen i Tokyo), men for øvrig mente jeg at dette var noe våre kongelige ville sette pris på. (Minner om hva Brazz Brothers sier om seg selv: Brazz Brothers er en kollektiv tilstand mer enn det er et band – med klangsult og rytmetørst – i slekt med Søyr altså!)
Som kjent ble konsert med Brazz Brothers og Shidara en del av programmet for Sonja og Harald i mars 2001. Jeg har ennå en mistanke om at det var min fortid som musiker med fartstid i Søyr som gjorde at ambassadøren gav meg dette oppdraget. Det var definitivt ikke min PhD i teleteknologi!