Per Gamre
Jeg fikk mange spennende jobber som trombonist i Trondhjem på 70-tallet. Mest tid gikk med i Bodega Band og som orkesterleder på Trøndelag teater, særlig på barneteateret. Da Torgrim dukket opp og lette etter folk til prosjektet om «Folkemusikk fra Østerdalen» fikk jeg sjansen. Det ble en stor opplevelse med mange av de beste musikerne i landet.
Vi var en gjeng på Musikerloftet som egentlig hadde tenkt å bli ingeniører, men vi endte opp med å ta musikk grunnfag og jobbe mye med musikkgrupper. Da jeg (endelig) ble siv.ing. høsten 1976, var det ikke så farlig at jobbmarkedet var anstrengt. Vi hadde jo musikerloftet, teateret og Torgrims entusiastiske band.
Sommeren 1977 var Søyr-sommeren. Vi spilte på mange klubber i Norge, på nattjazzen i Bergen, i Harstad, på Kongsbergfestivalen,i Molde og ikke minst på Elverum. Der kom spellemenn fra Østerdalen for å høre hva vi hadde gjort med hallingene, slåttene og bånsullene deres. Da vi entret scenen fra hver vår kant i skogen rundt med vår kulokk var publikum med oss. Det var stort.
Men, vi skulle ikke alle leve av dette og ende opp med buddystatuetter. På vei til en jobb på Nesodden forklarte jeg Torgrim og noen andre (vi satt ofte trangt i små biler) at jeg hadde fått jobb i Stavanger «i oljå». Det var jo det jeg hadde skrevet diplom om og bestått. Da kom det tørt fra Tore Engstrøm: «Ja-ja, Per har fått jobb på en bensinstasjon i Stavanger, men han kommer nok tuslende tilbake etter et halvt år». Vi hadde stipend og greier, så jeg fortsatte å jobbe med Søyr og på Rogaland Teater til dattera vår ble født i mars 1978. Så gikk musikken fra jobb til hobby og jobb og familie ble hovedjobb.
Jeg tok med meg erfaringen fra musikken inn i jobben min og hverdagen min. Det prosjektet jeg skrev diplom om, var Statfjord som ble Norges største inntektskilde fra oljeindustrien. Etter 43 år, gikk jeg av i sommer etter at Doggerbankprosjektet ble vedtatt utbygd. Det blir verdens største vindpark på havet og vil gi strøm til 4 millioner husstander i UK. I mellomtiden har jeg jobbet med energiprosjekter i alle verdensdeler og bodd mye av tiden i andre land med andre kulturer enn vår. Jeg har savnet musikergjengen fra Søyr og Trondhjem, men har hatt et spennende liv allikevel. Buddyen unner jeg de som satser og forsaker og dyrker jazzen helt ut. Jeg gleder meg over hva dere gir oss. Så får noen av oss leve av og for andre profesjoner. Det jeg vet, er at jeg hadde ikke vært den samme mann, industrileder eller bestefar, uten erfaringen fra Søyr. Takk fra Per Gamre, Trombone i Søyr 1.0, Januar 2021