Carl Haakon Waadeland
Da Torgrim spurte meg om jeg ville være med i et nytt band han ville etablere, og jeg svarte ja (!), ble det starten på en veldig spennende, utfordrende og lærerik periode i min utvikling som musiker. – Jeg spilte i Søyr fra starten i 1976 og fram til 1985, og i løpet av disse årene opplevde jeg mange intense øvelser, herlige og sprelske konserter, flere turnéer i inn- og utland, og et sterkt musikalsk og sosialt kollektiv. Jeg fikk være med på to plateinnspillinger: «Søyr», som bl.a. inneholder liveopptak fra Kongsbergfestivalen i 1977, og «Cierny Peter» (1984), - «Svarteper» på tsjekkisk, der tittelen var inspirert av en tur bandet hadde til Praha i 1983.
Året jeg startet i Søyr ble jeg 24 år. Min musikalske bakgrunn hadde jeg da fra rockeband, jobber på teateret og som studiomusiker i Trondheim, - og dessuten (og ikke minst) hadde jeg, etter at jeg begynte å studere (matematikk) i 1971, blitt sterkt involvert i jazzmiljøet knyttet til Studentersamfundet. Der møtte jeg bl.a. John Pål Inderberg, spilte i storbandet Bodega Band, fikk kompe profilerte jazzmusikere som besøkte Trondheim, bl.a. Joe Henderson og Clark Terry, og var i 1975 på turné med Kenny Wheeler, Ove Stokstad, Per Husby og Bjørn Alterhaug.
Ett viktig utgangspunkt for Søyr fra starten av, var å spille improvisert musikk basert på folkemusikk fra Østerdalen. Min inntreden i Søyr ble dermed mitt første utøvende møte med norsk folkemusikk, og vi spilte nye versjoner av hallinger etter Martinus Helgesen og bånsull etter Thorvald Thronsgård. – Noe som sitter sterkt igjen i minnet fra øvinger og konserter med Søyr, er den inderligheten og kompromissløsheten jeg opplevde at Torgrim formidlet, og jeg følte ofte at når vi spilte, så måtte jeg «spille for livet»!
En veldig viktig og musikalsk avgjørende konsekvens av min delaktighet i Søyr skjedde på slutten av 1970-tallet: Morten Thomte var da trombonist i bandet, og han fortalte om et portrett han lagde for NRK om en trommeslager fra Bergen som spilte trommeslåtter (bryllupsslåtter på tromme). 22.september, 1979, ble portrettet sendt på TV. Det het «Den siste tambur», hvor Eirik Sundvor spilte og fortalte om en fantastisk norsk trommetradisjon som hans farfar, Johannes Sundvor, hadde lært, samlet inn, og skrevet ned på noter på begynnelsen av 1900-tallet. – Jeg var i fyr og flamme! – Morten fortalte meg at Ola Kai Ledang, som var professor på Musikkvitenskapelig institutt, Universitetet i Trondheim (som det het den gang), hadde intervjuet Eirik Sundvor i forkant av TV-portrettet. Jeg kjente Ola Kai, - tok kontakt, og via ham fikk jeg tilgang til kopier av Johannes Sundvors nedtegnelser, video av intervju med Eirik Sundvor, - og som en følge av dette lærte jeg å spille trommeslåtter! Dette tok jeg med meg inn i Søyr, og jeg spilte trommeslåtter bl.a. på Club 7 i Oslo og Hulen i Bergen. – Seinere, i 1991, ga jeg ut boka «Trommeslåtter – En trommeslagers skattekiste. En presentasjon og videreføring fra Johannes Sundvors samlinger.» (Der hadde jeg også spilt inn 20 slåtter i NRK-studio med Leiv Solberg som produsent.)
Hva har jeg da gjort etter Søyr??
Veldig kort: Jeg har fortsatt å spille! Jeg har jobbet på Institutt for musikk, NTNU, 50% på jazzlinja, 50% på musikkteknologi. Jeg sluttet der for et par år siden. – Er nå (igjen) frilans musiker, har en emeritus-status, og er pensjonist!
Den viktigste erfaringen og lærdommen jeg har tatt med meg fra mange år i Søyr er: Spill for livet!